Har du et spesielt sensitivt barn?

barn i blomsterengDe fleste barn er naturlig mer sensitive enn voksne, men høysensitive barn er spesielt sensitive. De er mer følsomme, vare, åpne og mottakelige enn andre barn.  De tar inn ytre og indre sanseinntrykk, opplevelser og stemninger i sterkere grad, og det påvirker dem mere. Slik blir de lettere overveldet og overstimulert. Et overstimulert barn oppleves gjerne som «overtrett» eller utmattet, trekker seg tilbake, eller har voldsomme følelsesreaksjoner.

Høysensitivitet er et medfødt karaktertrekk som 15-20 prosent har, både mennesker og også dyr. Nervesystemet hos høysensitive er mer fintfølende, slik at inntrykk og opplevelser prosesseres dypere og i mer detalj, og dermed blir det også raskere overveldet og overstimulert. Høysensitivitet er dermed ikke en diagnose, men ett av mange personlighetstrekk. Kjennskap til karaktertrekket har imidlertid vært mangelfull lenge, derfor har mange høysensitive mennesker blitt misoppfattet, for eksempel som sjenerte.

Kjennetegn

Det er store forskjeller på høysensitive barn da dette som nevnt kun er ett av flere personlighetstrekk. Rundt 70 prosent er for eksempel innadvendte, mens 30 prosent er utadvente. Her er noen vanlige kjennetegn på høysensitive barn, hvor mange og i hvilken grad varierer:

  • Tar lett inn andres følelser og blir sterkt preget av f.eks stress, krangel eller dårlig stemning hos voksne
  • Kan ha behov for å trekke seg tilbake fra sosiale situasjoner for å få ro, eller bruker litt tid på å finne seg til rette blant mange eller nye mennesker
  • Kan ha vanskelig for å takle forandringer og har derfor stor nytte av å bli godt forberedt
  • Enda mer utpreget behov for rytme og forutsigbarhet enn andre barn, dvs for eksempel faste leggetider, å vite hva som skal skje i dagene fremover, hvem som er i et selskap, etc.
  • Har stor innlevelsesevne og empati, og derfor også tidlig modenhet for å forstå mennesker og relasjoner
  • Kan ha dårlig selvfølelse og gruble mye over ting som har skjedd, eller andres oppfatning av dem
  • Har sterk sans for rettferdighet, ofte spesielt rettet mot dyr og natur
  • Har dype tanker og mange spørsmål og refleksjoner omkring store og vanskelige tema, som liv og død, menneskets opprinnelse m.m, krig og urettferdighet m.m
  • Er sensitiv til- og ofte plaget av- sterke ytre sansestimuli som for eksempel høye lyder, sterke lukter og smaker, ubehagelige klær m.m
  • Er ofte veldig negativt påvirket av spesielt sult, tretthet og smerter
  • Har sterke følelser, noen ganger svært voldsomme og dramatiske
  • Har god intuisjon og kan oppleves som en «tankeleser», delvis pga den fyldige og detaljerte informasjonen barnet får med seg, som kroppsspråk
  • Lærer bedre av forklarende og anerkjennende irettesettelser enn av «autoritær» grensesetting, raseri eller straff
  • Er ofte svært kreative og fantasifulle, og har en intelligent form for humor
  • Er ofte sterkt knyttet til naturen og til dyr, og kan ble svært lei seg hvis et dyr har det vondt eller natur ødelegges

Elaine Aron som er pioneren på høysensitivitet har laget en test. Ta testen her.

VillroseSensitivt begavet

Høysensitivitet kalles også «sensitivt begavet» for å tydeliggjøre det positive med karaktertrekket. Den danske kursholder og forfatter Susanne Møberg mener det er hensiktsmessig å tenke på det som et helt nøytralt karaktertrekk. Tar man et evolusjonsbiologisk perspektiv så er det behov for høysensitive dyr og mennesker, ellers hadde det ikke vært hele 15-20 prosent med trekket. For det første er høysensitive gode til å oppdage farer. Et høysensitivt barn har relativt sjelden uhell/ulykker, da de er gode til å vurdere situasjoner før de begir seg ut i dem. For eksempel kan de godt bli dyktige treklatrere, og klatre høyt, men da har de antakelig øvd og vurdert grundig og lenge i forkant. Dermed blir det også færre uhell. Videre gir sensitiviteten ofte gode lederegenskaper og sosiale egenskaper. Høysensitive barn kan ofte være ledertyper med sin rettferdighetssans, modenhet og evne til å forstå og reflektere over situasjoner. –Men de kan også oppleves som svært «sta og egne», og ikke gi seg lett, spesielt hvis noe oppleves urettferdig. Og på den annen side kan et overstimulert høysensitivt barn bokstavelig talt bli helt fylt av seg selv og sine følelser og ikke ha kapasitet til å ta inn mer eller lytte til andre. Får de imidlertid litt tid til å hente seg inn så de ikke lenger er overstimulert, er de gode til å forstå og prate ut om en vanskelig situasjon.

Utfordinger

barn på engSensitiviteten kan sees på som en gave, men den kan også gi utfordringer. Å ha mennesker rundt seg som forstår sensitiviteten kan bety enormt mye for et høysensitivt barn. Særlig sensitive barn kan slite med selvfølelsen og føle at noe er galt med dem fordi de skiller seg ut. De kan bli misforstått av andre og bli stemplet som «innesluttet, sær, treg, usosial, oppfarende, sjenert, annerledes» osv. Mange voksne som den senere tid har lært å forstå sin egen høysensitivitet, forteller om vonde erfaringer og stempler fra barndommen, følelsen av å ha vært annerledes og mangelen på anerkjennelse og forståelse. Derfor sliter også mange med dårlig selvfølelse og selvtillit, angst, uro eller også depresjon. Å forstå og akseptere og se verdien i den man er, gir en enorm endring i manges liv. Mange snakker om hvordan livet kunne vært annerledes hvis de hadde blitt møtt med forståelse fra de var barn.

Noen å snakke med?

Har du et særlig sensitivt barn er det fint å dele erfaringer med andre foreldre, for eksempel i nettverkstreff for høysensitive. Se http://www.hsperson.no/ Noen ganger kan det også være godt å snakke med en profesjonell. Psykolog Maren Kongelstad jobber primært med voksne og unge, men har også kunnskap og erfaring med særlig sensitive barn, og kan veilede foreldre med høysensitive barn ifht dette karaktertrekket, men gjør ikke utredninger ifht diagnoser. Målet er å forstå, lytte til, anerkjenne og akseptere barnets særlige sensitivitet. Vi finner gode måter å møte sensitiviteten på og finner verktøy for å unngå overstimulering. På denne måten legger vi til rette for at barnet blir mer trygg og selvaksepterende, utvikler bedre selvfølelse og blir bedre i stand til å finne sin vei i livet; bruke sitt potensiale.

Jeg anbefaler på det varmeste Lise og Martin Augsts hjemmeside Sensitiv Balance. Der finnes store mengder informasjon, man kan melde seg på et veldig bra nyhetsbrev og de holder jevnlig en rekke gode kurs og seminarer for foreldre til høysensitive barn.

Bokanbefalinger for høytlesing til særlig sensitive barn

Det kan være fint for barn å oppleve gjenkjennelse i bøker som blir lest for dem. Noen bøker jeg kan anbefale er:

En liten vennebok-serien: ‘Roe seg ned’ og ‘Vise følelser’, av Linda Palm og Lisa Sollenberg. Fin for de aller minste, fra 3 årsalder.

‘Hva er følelser?’  Herlig bok av Birthe Svatun, hvor barnet virkelig kan identifisere seg med og bli kjent med egne følelser på en aktiv og deltakende måte. Fin fra 3-4 års alder og oppover.

‘Bak Mumme bor Moni’ av Gro Dahle og Svein Nyhus. Om det voldsomme og ukontrollerbare sinnet. Fra 3-4 år og opp.

‘Historien om Ferdinand’, en klassiker som er fin for de barna som ikke alltid føler seg hjemme i den samme leken som de andre barna, og opplever å skille seg ut og være annerledes. Fra 4-6 års alder.

‘Heffalompen’ – bok og film i Ole Brumm serien. Om frykten for det fremmede, mot, og oppdagelsen av at “de fremmede” kanskje også kan være usikre og redde og at man har mer til felles enn man kanskje tror. Alle aldre…

‘Den stygge andungen’ av HC Andersen. Klassikeren om annerledeshetsfølelse. Alle aldre.

‘Gutten som ikke ville være redd’ av Mathilde Stein. Om frykt og mot og det å våge si ifra og være seg selv. Fra 4-5 år og opp.

‘Tonje Glimmerdal’, av Maria Parr, herlig for barn (og voksne!) med store og sterke følelser. Fra 7-8 årsalder og oppover.