Er du særlig sensitiv, var eller høysensitiv?

Hjemmesiden er under gjenoppbygging, etter "kræsj".

...


Varsimla.. Reinflokkens varsler og veileder....


'Varsimla' er jegernes gamle begrep for den av villreinene som varslet resten av flokken når det er fare på ferde. Varsimla er typisk lederen i flokken, står litt i utkanten og værer. Hun har fininnstilte og sterke sanser, er svært oppmerksom på alt som skjer på alle bauger og kanter. Hun følger konstant med - er det trygt eller ikke? Er det en jeger bak den steinen? Lukter jeg et rovdyr bak åsen? Hører jeg skumle lyder, eller merker noe i bakken - et snøras på vei? Hvilken vei bør vi velge for å finne mat og beskyttelse mot vær, naturkrefter, rovdyr og jegere? Gjennom årtusener har de mest sensitive i flokken beskyttet og veiledet resten av flokken.


Vi mennesker er også natur, og vi har bodd og utviklet oss i ett med naturen. Da har vi også trengt å være flokker med individer som har ulike styrker og kvaliteter. Noen som er sterke og raske og dermed gode til å jakte. Andre som er utholdende og rolige og kan sanke. Noen som er gode på å fortelle historier, noen på å bygge trygge hjem, helbrede, og noen med gode evner til å skape samhold og trygghet. Og altså - noen med et sterkt sanseapparat, både for hva som skjer i omgivelsene og i menneskene. For både å kunne varlse ved mulige farer, finne trygge plasser å slå leir, merke om dyr og andre stammer er vennlig innstillt eller ei, merke og hjelpe ved sykdom eller vanskeligheter i eller mellom mennesker.


Det er disse mest sanse-sterke menneskene som i dag kalles høysensitive, særlig sensitive, eller på fagspråket sanseprosesserings-sensitive. Rund 20 prosent av mennesker og dyr av begge kjønn ser ut til å være ekstra vare og sensitive. I tillegg til at høysensitive dyr og mennesker har sterke og fininnstilte sanser, har man med hjerneskanninger også sett at større deler av hjernen er aktiv ved bearbeiding av inntrykk, man bearbeider inntrykkene dypere og assosierer, reflekterer eller kanskje grubler - mer. Kanskje ble de mest sensitive oftere helbredere, medisinkvinne/mann, sjaman, veileder, kunstner eller nytenker i stammen også.


Sterk sensitivitet har derfor mye styrke i seg, det har bidratt til overlevelse, trygghet og utvikling. I dagens hastige og inntrykksmettede samfunn, hvor man liksom skal klare så mye på en gang, ha så mange roller, hvor det skjer ting "hele tiden", hvor vi bombarderes med nyheter og oppdateringer... Hvor omgivelsene kan være så overveldende og mettet av farger, lys, lyder og lukter.. Hvor oppmerksomheten kan ta inn så enormt mye mer enn det som skjer i "egen flokk" og naturen rundt "hulen" - så kan livet bli ganske overveldende, høysensitiv eller ei! Og er man i tillegg ekstra var i sansene, så kan det lett bli for mye. Det kjenner mange på i dag. Det er lett å komme ut av balanse. Og nok derfor har det etter at Elaine Aron skrev om The Highly Sensitive Person - strømmet på med mennesker som kjenner seg igjen i dette. Med behov for å skape et liv og en hverdag som passer sin natur bedre. Finne styrkene, støtte sårbarhetene, lære å ta pausene og sette grensene som gir balanse. For å leve med seg selv og ikke mot seg selv. 


Jeg har vært så heldig å få ta imot hundrevis av mennesker som kjenner seg igjen i det høysensitive, og opplever ofte det samme som Susanne Møberg skriver, at: 


Særlig sensitive mennesker er hjertemennesker. Susanne Møberg, 2009, s. 18.


Jeg har tatt The Highly Sensitive Person Foundation sitt kurs med Dr. Elaine Aron, for terapeuter som jobber med særlig sensitive mennesker, HSP (higly sensitive people). Og står derfor på deres liste over terapeuter: hsperson.com/therapists

Samt en rekke andre kurs, med bl.a Elaine Aron, Susanne Møberg og med Lise og Martin August på Sensitiv Balance i Danmark. 


Litt mer om det å være høysensitiv


Hos det særlig sensitive menneske er nervesystemet mer fintfølende, og hjernen mottar og bearbeider sanseopplevelser og stimuli på en mer detaljert og nyansert måte. Inntrykkene bearbeides dypere og oppleves derfor vesentlig sterkere enn hos mennesker som ikke er sensitive i en særlig grad. Det betyr at du merker og oppfatter inntrykk, følelser og stemninger som andre kanskje ikke legger merke til. Det kan gi fornemmelsen av å se og fornemme noe som andre ikke ser, og man kan feilaktig komme til å tro at man oppfatter verden feil, og føle seg feil og annerledes. Det er en følelse som kan ha fulgt en siden man var barn (Møberg, 2009, s.15).


Særlig sensitive mennesker er ekstra sensitive, følsomme, vare, mottakelige og åpne. Sansesystemet er ekstra vart og fininnstilt, slik at man blir mer oppmerksom på hva som foregår rundt seg og i seg. Derfor kan man også raskere bli overveldet og sliten når det skjer for mye på én gang eller hvis omgivelsene er intense eller kaotiske i lengre tid. Eller det er mange sterke inntrykk. I tillegg kan det gi en sårbarhet for å streve med lav selvtillit og dårlig selvfølelse, da det i vår vestlige kultur ofte er ansett som negativt å være sensitiv og følsom. I en del andre kulturer ses sensitivitet på som en styrke, og særlig sensitive mennesker der har ikke de samme utfordringene. Det er et tankekors…



Særlig sensitivitet kan med andre ord anses som en berikelse og en styrke når man aksepterer det og lever med det og ikke mot det. Og det kan være sårbart hvis man føler at noe er galt med en selv eller ikke har lært eller klarer - å ta godt nok vare på seg selv, feks med nok pauser og rom til å fordøye eller sette ord på inntrykk og opplevelser.


Elaine Aron

Elaine Aron er forskningspioneren på feltet, hun er spesialist i klinisk psykologi og har forsket på høysensitivitet siden 1991. Hennes forskning finner at høysensitivitet er et karaktertrekk som 15 til 25 prosent har, både kvinner og menn. Og også dyr. Aron kaller karaktertrekket for HSP som står for Highly Sensitive Person, og hun mener det er medfødt og arvelig. På norsk brukes ‘høysensitiv’ og ‘særlig sensitiv’. Det er ikke en diagnose, men et nøytralt karaktertrekk, og kan sammenlignes med at noen er A-mennesker og andre B-mennesker. Da har man litt ulike behov, styrker og sårbarheter - og er i sitt ess på litt ulike områder - eller tider :-) 


Den biologiske forklaringen på særlig sensitivitet er at nervesystemet er mer fintfølende enn hos andre, slik at hjernen må prosessere mer. Den vitenskapelige betegnelsen for dette er ‘sensory-processing sensitivity’ (se vitenskapelige artikler under).


Siden karaktertrekket er såpass utbredt betyr det at det evolusjonsbiologisk sett er hensiktsmessig. Sannsynligvis bidrar særlig sensitive mennesker til overlevelse fordi man med sitt velutviklede sanseapparat, evne til å analysere, og sin evne til å fange opp alle slags stimuli, tar mange kloke valg og raskere oppfatter farer. Samtidig bidrar man til godt samhold og gode relasjoner mellom mennesker med sin evne til innlevelse, medfølelse, empati, sin varhet for stemninger og hvordan andre har det. En særlig sensitiv kan i likhet med brannvesenet rykke ut ved falske alarmer, eller ‘overreagere’, men

hvis våres sensitivitet redder et liv bare én gang, er den et karaktertrekk som har genetisk utbytte (Aron, 2008, s. 31). En røykvarsler trenger å være sensitiv nok til å varsle en brann tidlig, det redder liv. Men det betyr at den også kan varsle når det ikke faktisk er brann, bare litt svidd mat f.eks. -Min erfaring er at gjennom å øve oppmerksomhet og bevissthet, nærvær, å venne seg til å stoppe opp og kjenne etter - så kan vi finne evnen til å gjøre en vurdering på om vi trenger å varsle brannvesenet - eller konstatere at det var falsk alarm. Vi kan ikke stoppe alarmen fra å pipe, men vi kan undersøke situasjonen før vi varser videre. Her kommer nærværstrening/mindfullness inn som en fantastisk god mulighet for høysensitive, for å gjenfinne balanse. 


Elaine Aron skriver om hvordan et samfunn trenger mange slags individer med ulike og utfyllende styrker. Det er ikke usannsynlig at særlig sensitive mennesker har vært sterkt representert blant åndelige ledere, sjamaner, helbredere, prester, kunstnere, filosofer, dommere, rådgivere og tenkere.


Er høysensitivitet det samme som å være introvert?

Mange tror at særlig sensitivitet er det samme som å være sjenert eller introvert. Det er det ikke. Rundt tretti prosent av særlig sensitive er utadvendte. For disse kan det imidlertid være ekstra utfordrende å håndtere mye sosialt samvær, da de gjerne vil mer enn de orker...


Ytre og indre stimuli

Særlig sensitive mennesker er ekstra åpne og mottakelige for både ytre og indre sanseinntrykk og stimuli. Det er som å ha ekstra gode antenner  – man får med seg ekstra mye. Man kan oppleve at mange eller høye lyder, sterkt lys eller lukter oppleves intenst og ubehagelig, og man blir sliten av det. Det er ikke uvanlig å at særlig sensitive som barn klagde over høye lyder og ubehagelige klær. En svært velutviklet smaks- og luktesans er også vanlig. Videre har man god intuisjon og tar inn mer i samspill med andre mennesker; stemninger, følelser, konflikter, energier og nonverbal kommunikasjon. Derfor har særlig sensitive mye empati og sterk innlevelsesevne, men dette gjør også at man raskere blir utmattet siden man tar inn så mange inntrykk og prosesserer de så dypt. Særlig sensitive opplever også oftere sterkt og god kontakt med dyr.


Den sterke sanseevnen gjør også at naturopplevelser, kunst, musikk m.m oppleves ekstra sterkt; for eksempel kan turer i stille, vakker natur gi sterke og gode opplevelser, mens væromslag kan være utmattende, eller kunst som formidler negative følelser kan bli for intense. –Mange særlig sensitive unngår for eksempel filmer med for mye vold eller action, eller nyheter om tragiske hendelser, siden det påvirker en så sterkt at det kan bli for mye å bære.

Det er ikke bare ytre stimuli man er mer åpen og mottakelig for, men også indre. Sult, smerte, slitenhet og mangel på søvn oppleves sterkere enn hva det gjør for andre, det samme gjør egne følelser – både positive og negative. Ofte er man også mer sensitiv for hva man får inn i kroppen, for eksempel alkohol, koffein, dårlig eller feil mat, eller medisiner. Videre har man gjerne et større behov for rutine, rytme, forutsigbarhet og god tid, da det reduserer stress, og stress virker ekstra sterkt inn på særlig sensitive. Vakre og harmoniske omgivelser uten for mye rot og kaos foretrekkes også ofte av særlig sensitive, for å unngå for mye stimuli. Derfor er ofte handlesentre, flyplasser og andre steder fulle av folk, lyder fra alle kanter og en masse synsinntrykk, slitsomme steder å oppholde seg for lenge for særlig sensitive.


Hvilken eller hvilke sanser som er mest sensitive er individuelt, og kanskje er dette også forklaringen på hvordan noen mennesker har en sterk ‘6.sans’.

Selv positive opplevelser kan være utmattende for særlig sensitive. For eksempel kan vakre natur- eller kunstopplevelser oppleves svært givende, men brått kan man ha’ tatt inn nok’ og trenger tid og ro til å fordøye det. –Man har nådd ‘lukningspunktet’.


Lukningspunktet

Når ‘lukningspunktet’ er nådd, enten det er som følge av negative eller positive ytre eller indre stimuli, kan det oppleves nærmest som å skifte personlighet. Fra å være følsom, empatisk, entusiastisk, positiv og tålmodig, kan man bli selvsentrert og ikke orke eller makte å lytte til andre, man kan bli motløs og pessimistisk og tung til sinns, eller full av sterke følelser som også kan gå utover andre – eller en selv. Derfor er det så ekstra viktig som særlig sensitiv å blir godt kjent med seg selv, være tydelig på egne behov og lære å sette grenser.


Behov, grenser og bremser sosialt og på jobb

Utfordringen er ofte å klare å si ifra om egne behov, sette på bremsene i tide, og å sette grenser. Spesielt for utadvendte særlig sensitive kan det være vanskelig å avrunde sosiale situasjoner i tide, for man har lyst til å fortsette. I jobbsammenheng hvor det gjerne er større press på, og hvor den særlig sensitive typisk er svært samvittighetsfull og arbeidsom,  kan det også være ekstra vanskelig å være tydelig på behov, bremse i tide og sette grenser. –Men ofte hjelper det mye bare å kunne få lov til å jobbe med én ting om gangen, få sitte på kontor i stedet for i åpent landskap eller få tid og rom til små pauser, for eksempel for å meditere. Konflikter på arbeidsplassen går kan være ekstra utmattende. –Dette er samtidig en styrke som kan dras nytte av; man er ofte godt egnet som tillitsvalgt, leder eller personalansvarlig, for man er god til å forstå andres behov og personlighet.  Det er spesielt viktig for særlig sensitive å jobbe med noe som oppleves meningsfylt og som er i overensstemmelse med egne verdier og holdninger, derfor er bevissthet om yrkesvalg og arbeidssted ekstra viktig.


Selvaksept

Som tidligere nevnt er dårlig selvtillit og mangel på selvaksept en vanlig utfordring hos særlig sensitive. Dette kan være kulturelt betinget, men kan også skyldes at man ikke har blitt sett som den man er i oppveksten. Mange en særlig sensitiv har blitt kalt sær, overfølsom, sensitiv, treig, vanskelig, sjenert eller ustabil. Det offentlige skolesystemet er ikke alltid like godt tilpasset den femtedelen av barn som er særlig sensitive, og ofte møter man irritasjon, utålmodighet og frustrasjon over den man er, både fra lærere, forelde eller andre. Mange har derfor vokst opp med en følelse av at noe er galt med dem, at man ikke passer inn og ender med å føle seg mindre vellykket og verdifull enn andre.

Selvaksept er derfor det aller viktigste å jobbe for å oppnå for en særlig sensitiv person.  Når man forstår, aksepterer og lærer å verdsette seg selv og den man er, så kan man virkelig blomstre som særlig sensitiv! Og man har så mye godt å bidra med.

Når man har oppnådd selvaksept blir det også lettere å være tydelig på egne behov og grenser. Faktisk kan slik tydelighet gi en ekstra følelse av styrke og selvsikkerhet. I tillegg kan man lage seg en «verktøykasse» som man er flink til å la seg selv bruke. Den kan for eksempel bestå i meditasjon, avspenning, yoga, trening, naturopplevelser, kontakt med dyr, å male, skrive, lage skulpturer eller drive med annen kreativ eller kunstnerisk utfoldelse, å skrive dagbok, ta massasje, ta et deilig bad, spise næringsrik og god mat, sosialt samvær som gir og ikke tar, å dra på retreat, lese en bok.. Eller bare være...



Nettverksgrupper, kurs og samtaleterapi

Selv om særlig sensitivitet er et normalt karaktertrekk kan det altså til tider være utfordrende å leve med. Kunnskap om særlig sensitivitet er ikke så utbredt i Norge som den er for eksempel i USA, Danmark og Sverige. I USA har Elaine Aron sin informative side The Highly Sensitive Person. I Danmark finnes flere gode kurs og seminarer man kan gå, bl.a hos Lise og Martin August som driver Sensitiv Balance. I Norge har vi Høysensitiv Norge, som har mye god informasjon på sin hjemmeside. Podium arrangerer kurs og jobbveiledning for særlig sensitive, og har initiert nettverksgrupper. Å delta i en nettverksgruppe kan anbefales da det er fint å dele erfaringer og å få sette ord på sin høysensitivitet blant mennesker som lytter og forstår.


Psykoterapi og veiledning for særlig sensitive og foreldre til særlig sensitive barn på Den Lille Klinikk

Særlig sensitivitet er ett av mine ‘hjertebarn’ som psykolog. Har du utfordringer med din særlige sensitivitet, eller med dine særlig sensitive barn, kan jeg være en samtalepartner for deg.


For mange kan det både være glede og sorg å lære om høysensitivitet. –Glede over å forstå at man ikke er alene og over å oppleve hvordan “brikkene faller på plass i et helhetlig og fint bilde”. -Sorg over å ikke ha blitt sett og forstått tidligere i livet, eller klare å være vennlig med seg selv nå.


Sammen kan vi se på din historie i et nytt lys, være nysgjerrige og utforskende sammen, finne vennlighet, selvaksept og styrket selvtillit, få kontakt med dine behov og grenser, finne rom for pauser, slik at du etter hvert kan finne en bedre balanse i livet som særlig sensitiv.


Flere som kommer har slitt med utmattelser, utbrenthet, depresjoner, stress og angst som følge av å ikke ha forstått eller kunnet ta hensyn til seg selv og sin sensitivitet. Da kan det være godt å ha noen å snakke med som forstår.


Er man forelder til et særlig sensitivt barn kan man oppleve ekstra utfordringer. Disse barna har ekstra behov for foreldre som ser dem og støtter dem i å utvikle trygghet og god selvtillit. Det kan være godt med veiledning og støtte i denne prosessen.


Gode omgivelser er oftest av stor betydning for særlig sensitive. Samtalerommet på Den Lille Klinikk er lunt og godt å være i.


Kilder:

Elaine N. Aron, 2008: Særligt sensitive mennesker.

Susanne Møberg, 2009: Er du også Særligt sensitiv?

Klikk her for bøker, artikler og nettsider om høysensitivitet.